God tur, bestemor Olafsen!

Vi visste alle hva som kom, likevel er det vanskelig å være helt forberedt.  Trøsten er at Sonja ikke plages mer, og er på tur ett sted bare hun vet om.

 

Sonja Hennie Olafsen var min mann Ørjans bestemor og våre barns oldemor. Hun var som bestemødre flest; snill, god, rund, blid og myk. Dessverre kan ikke disse unike bestemødrene vare evig, og alt har en slutt. Bestemor Olafsen sluttet på 84.

Eller er det starten? Jeg har ikke gjort meg opp de store tankene rundt tema, men veit jeg liker tanken på at det er meir mellom himmel og jord enn det vi kan fatte (hvor ellers kommer dette såkalte livet fra med alt dets innhold?). Derfor tror jeg ho Sonja har dratt videre på sin ferd – på en ny tur – til en annen verden eller ny dimensjon. Ja, hvorfor ikke? En ting er sikkert; ingen kan si sikkert! Trøst gir det hvertfall!

Tung tale

Å holde tale i en begravelse er ikke lett, sjøl ikke for meg som er inngifta i familien og som «bare» hadde kjent Sonja 12 år. Likevel ble det kanskje enklere for meg enn for mange av de andre, derfor synes jeg det var fint å kunne si noe personlig som også resten av familien kjente seg igjen i…Som det at det alltid var godt å stikke innom det koselige røde huset i Lia hvor det alltid hersket en indre ro og hvor godheten satt i veggene…. Lukta av bestefar Oskars hjembakte brød. Eller fiskemiddag alle som kom innom gjerne fikk smake…. For det er noe spesielt med middag hos bestemor og bestefar. Enkelte ting forandrer seg aldri! Til og med på 17. mai, dagen etter bestemor døde, klarte han Oskar å diske opp med fylt kalkun. Det ble til og med satt ut et lite fat med mat til Sonja så hun også fikk «smake». Noen vil kalle det litt sært, men sjøl synes jeg det var en fantastisk fin ting å gjøre. Det var sterkt og utrolig flott å se bestemors egen kjøkkentallerken stå ute på hushjørnet der ved takrenna, med et lite telys og litt kalkunmiddag på….

Likskue?

Vi så at timeglasset var i ferd med å renne ut, og besøkene på sykehuset ble hyppige på slutten. Vi tok med bilder av familie og steder hun var glad i, så hun kunne se. Det ble hun hun ble veldig glad for. Og et par dager før hun døde, fikk vi heldigvis tatt ordentlig farvel, mens hun enda skjønte at vi var rundt henne. Vi fikk kose, stryke, fortelle, smile, gråte. Etter det bare sov hun, inntil den endelige søvnen.

Noen dager etter det, var det tid for likskue. Liker i grunn ikke ordet. Syning er bedre. Uansett ord, er innholdet det samme. Vi snakket med Espen på 8 år om hva dette innebar, og han var klar på at han skulle være med…. Hadde han satt seg helt på bakbeina, så hadde vi ikke tvunget han – alle unger er forskjellig – men jeg legger ikke skjul på at vi snakka varmt om det som skulle skje for å motivere han til sin konklusjon. Dagen før skreiv han et fantastisk brev med fine tegninger på som han skulle legge i kista. Seansen ble sår, god og vond på en gang –  akkurat slik jeg husker min egen opplevelse med mine besteforeldre da jeg mistet dem da jeg var henholdsvis 8, 19 og 23 år. Men jeg er sjeleglad for muligehten til å være med, da som nå. Tror det er viktig for sorgprosessen. Og for å se at det er over, ingen smerte, ingen kamp. Ro, harmoni. Fred. Sjelefred. Apropos sjel, finnes den? Jeg tror det. Livet er et mysterium, vi er kanskje til tider enkle sjeler, men hele livet er komplekse greier. Så hvorfor ikke? Jeg syns det er godt å tenke på at sjela forlater en sliten kropp og «finner på noe annet».               Og Espen mener oldemor fortsatt passer på; for det er nemlig det oldemødre gjør!

I mellomtida har bestemor Olafsen en av Espens 500 plastsoldater stående i blomsterdekorasjonen på kista, en skytter, som Espen satte der for å passe på. Sammen med seg har den tøffe soldaten en myk venn, en bløt harepus. Så er de hvertfall tre, og alle vet at alle gode ting er tre:)

 

Så kjære bestemor Olafsen, vii vil alltid minnes deg med et smil om munnen, for du hadde alltid ett smil til oss. God tur videre, vi sees igjen <3

«Ha det, oldemor»

 

  1. Så utrulig fint skrevet Hanne.
    Æ innser mer og mer førr en fantastisk fin sønn du har. Ett varmt, godt, fint og reflektert menneske.
    Dåkk kunne ikke fått en bedre prest heller. Han Odd har hjulpe mæ mye:)
    Sov godt oldemor te Espen & Maria <3

  2. Tusen takk, det var koselig å høre. Ja han Espen er en voksen liten kar ;) Unger tenker mye og har uttrykk som er unike. Det er ofte vi voksne som setter begrensningene, men ingen unger er like heller. En må se an hver enkelt, og Espen har alltid vært en uredd gutt.
    Odd prest gjorde begravelsen kjempefin og nær, vi var veldig glad som hadde han som vår «følgesvenn» gjennom dagen :)

  3. Kondolerer Hanne, og din familie! Klar det er mer mellom himmel og jord, ho oldemor er startet med sitt neste prosjekt, et eller annet sted…. ;)

  4. Kondolerer te dæ å din familie. Dette ble sterk lesing, var nesten som å lese vår historie for 3 måneder siden der også den samme presten var tilstede. Viktige minner som ungene tar med seg.

    • Tusen takk,og kondolere til deg og dine også!
      Jeg tror mange kjenner seg igjen i beskrivelsen min, unger er unike og har sin egen måte å takle det på. Det er så herlig ærlig også og tar det hele litt mer naturlig på en måte. Skriving er min lille terapi, jeg er glad i å skrive og det er fint hvis det samtidig kan hedre noen <3

 

 

 

 

 

7 tanker om “God tur, bestemor Olafsen!

  1. Så utrulig fint skrevet Hanne.
    Æ innser mer og mer førr en fantastisk fin sønn du har. Ett varmt, godt, fint og reflektert menneske.
    Dåkk kunne ikke fått en bedre prest heller. Han Odd har hjulpe mæ mye:)
    Sov godt oldemor te Espen & Maria <3

  2. Tusen takk, det var koselig å høre. Ja han Espen er en voksen liten kar 😉 Unger tenker mye og har uttrykk som er unike. Det er ofte vi voksne som setter begrensningene, men ingen unger er like heller. En må se an hver enkelt, og Espen har alltid vært en uredd gutt.
    Odd prest gjorde begravelsen kjempefin og nær, vi var veldig glad som hadde han som vår «følgesvenn» gjennom dagen 🙂

  3. Kondolerer Hanne, og din familie! Klar det er mer mellom himmel og jord, ho oldemor er startet med sitt neste prosjekt, et eller annet sted…. 😉

  4. Kondolerer te dæ å din familie. Dette ble sterk lesing, var nesten som å lese vår historie for 3 måneder siden der også den samme presten var tilstede. Viktige minner som ungene tar med seg.

  5. Tusen takk,og kondolere til deg og dine også!
    Jeg tror mange kjenner seg igjen i beskrivelsen min, unger er unike og har sin egen måte å takle det på. Det er så herlig ærlig også og tar det hele litt mer naturlig på en måte. Skriving er min lille terapi, jeg er glad i å skrive og det er fint hvis det samtidig kan hedre noen <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.