Hvem er dagens Hemmelige venn?

Så var Espens andre skoleår snart slutt. Til høsten starter tredje klasse. Men først var det skoleavslutning ved Naustet, med grilling, kanopadling, lotteri og «Hemmelig venn» – avsløring!

Fløtegrattis og kylling:)

Dagen startet grå og våt, men tok seg opp utover dagen. Likevel var det ullundertøy på, før vi la i vei på sommeravslutning med klasse 2B fra Mørkvedmarka skole. Glad ogfornøyd, men også litt trist – for Connie, lærerinna de har hatt i første og andre, skal bytte klasse. Det var uventa beskjed for henne også, så alle ble litt ekstra lei seg da det ble kjent at hun ikke skulle være med våre unge, håpefulle videre på veien.

Heldigvis er barn raske til å omstille seg, dessuten vil Connie fortatt være å finne på skolen, og det er jo en trøst.

Ikke lett å få sagt alt til noen som har betydd så mye, men det gikk da. Den flotte blomsten med Connies favorittfarge, hjemmelaga kort og boka med bilder og tegninger supplerte med hva vi alle mente:)

Gjennom året har Connie arrangert «Hemmelig venn»-brev, hvor ungene hver uke trekker en lapp med et navn på en medelev (sier ikke navnet til noen). Oppgaven er å si fine ting eller gjøre noe positivt til den personen man trakk, i tillegg til å skrive «skryte»-brev som ble delt ut etter en skoleuke. Så gjettet man hvem den hemmelig vennen var, med mindre han eller hun hadde avslørt seg selv da, for det «haglet» gjerne med komplimenter eller man ble «vartet» godt opp. Uansett om man fant ut av det eller ikke, ble målet nådd; man ble litt bedre på å si fine ting høyt til andre og vise at man bry seg om hverandre. Det kan være grei trening for 8 åringer som er relativt selvsentrert, det 🙂

Heldigvis var det ikke triste tårer som kom da Connie ble overrasket over at hun var elevenes   «Hemmelig venn»  🙂

Men i dag handlet det ikke bare om klassen. I dag handlet det om Connie. Hun skulle takkes av. Og vi ville gi henne minner om klassen som kunne vare, på samme måte som de minnene hun har gitt elevene og for oss foreldre. Så da ungene ble bedt om å skrive «Hemmelig venn»-brev til Connie, var de ikke vanskelig å be. Tegningene ble satt sammen med noen bilder fra de to årene som har gått og satt sammen til en bok hun kan ha i hylla og titte på innimellom. Heftet var fylt med hjertevarme og gode ord fra elevene, noe som passet godt siden det nettopp er det vi har sett hos Connie – et unikt engasjement og medmenneskelighet uten grenser. Genuint opptatt av ungene våre og ikke fordi hun må, men fordi hun bryr seg!! Håper de fleste lærere er som hun….da kan vi også se fram mot tredje klasse!

Ungene kosa seg. Måkene derimot syns padlerne  var vel nært måsungene…

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.