Størst av alt er kjærligheten

Endelig var dagen kommet da Ørjans lillesøster skulle gifte seg. Det ble en helg med feiring tre dagers til ende!

Det tar på å gifte seg, men det tar jammen meg på å planlegge også. Det husker jeg selv da jeg og Ørjan giftet oss for temmelig nøyaktig 10 år siden (20. juli). Men det er jo gjerne en grunn til at man gifter seg da, heldigvis, og med rette motivasjon på plass blir gjerne  planlegginga artig. Glømmer aldri da jeg ble beordra til Skien av mamma for å kjøpe meg bryllupssko tre dager før vielsen; «…og du kommer ikke tilbake før du har et par sko», var beskjeden. Jeg skjønte sjøl at jeg var ute i siste liten, så da var det bare å finne seg sko da. Kjolen fikk jeg leid 2 måneder før, noe jeg sjøl syns var et hav av tid. Men gift blei jeg, i fin kjole og nye sko – – –

Nå startet nok min kjære svigerinne planlegginga litt før, men uansett blei vi nå gift begge to 😉

Som seg hør og bør, blei Heidi og Benn feira tre dagers til ende. Fredag var det «bli-kjent-grilling» i Bodøsjøen med gammal og ung. Lørdag var det bare å hive på seg nasjonaldrakten fra Telemark, slenge med seg fotoapparatet og bleiebagen – ta Maria under armen og dra av gårde. Sjøl hadde jeg fått fotooppdrag av brudeparet, så jeg er glad Ørjan min tok seg av hu minste, med bestikkelser i kirka som brødskive, druer og kjeks. Ikke så lett for ei på 14 måneder å sitte stille i en time…..Men det hjalp at brudeparets 1 1/2 åring, Marias søskenbarn, var rett i nærheten. Han lot seg også enkelt bestikke:)

Vielsen var helt fantastisk, bruden og brudgommen likeså. Da brudgommens bros sang «Den finaste eg veit» av Hellibillies, var det ikke et øye som var tørt. Det var det heller ikke for ti år siden da min forlover sang «Your song» av Elton John. Sanger som dette blir skatter i hjertet.

 

Det å gifte seg er relativt enkelt; resten er «verre», for å si det litt flåsete. Det må jobbes med ethvert ekteskap, og jo før man innser det, jo bedre. Man må lære å leve livet sammen, og ønske å være sammen til man blir gammel. Sjøl syns jeg nettopp det er fint og godt å tenke på, og håper virkelig vi klarer å etterfølge våre besteforeldres eksempel – til døden skiller oss ad.

Etter en flott middag og fest i herlige timer på Nordly grendehus, var vi gode og mette (les: stappmett!) og veldig, veldig fornøyd. Søndag ble det restekakespising. Om ikke det var nok, blei det enda mer kake på mandag da brudgommen ble 30 år. Kanskje bedre med kake enn pepper 😉

 

En tanke om “Størst av alt er kjærligheten

  1. Tilbaketråkk: Størst av alt er kjærligheten 2 | ekte TURGLEDE

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.