En omvendt farsdag

Mormor og morfar – nå er de endelig sammen igjen

På farsdagens skal man sette ekstra pris på far. Men denne farsdagen blir anderledes. Min morfar døde i dag, så årets farsdag vil jeg hylle han – aller mest.

Ufattelig, men likevel forventa. Morfar Ole Henrik er borte, 96 år gammel. Ni barn har mista sin pappa, 18 barnebarn har mista sin bestefar og enda fleire har mista sin oldefar.

Han har levd et langt og innholdsrikt liv, og jeg husker han som en varm og kjær morfar som hadde plass til mange av oss barnebarna på fanget sitt samtidig. Alltid like spennende var det å utforske det som var igjen av høyre pekefinger, og høre med skrekk og gru åssen det hadde gått til.  Venstre øye var også litt rart, etter han ein gang ramla på en skarp kant på skurtreskeren. Men morfar var like staut og stram, lot  seg ikke affektere. Pytt sann….

Bygde og dreiv stor gård med dyr og åker sammen med mormor og de 9 ungene deres. Aktiv i blant anna bondelaget var han også. Etter som tida gikk kom det barnebarn, mange barnebarn. Jeg var så heldig å være ett av dem. Streng, men rettferdig var hans varemerke. Akkurat det kjenner jeg meg veldig igjen i og er glad han hadde en klar oppfatning av barneoppdragelse som min mamma sammen med pappa har videreført.

Vi så alltid fram til familiesamlingene på Sannes hvor man traff så mange og hvor det var så mye å utforske ute som inne.

Mormor Mari døde stille og rolig 7. april 1999, jeg husker det godt. Den dagen døde på mange måter morfar også. Han var alltid like skuffa etter legebesøka som år etter år  bekrefta at han var ”frisk som en fisk”. Han ville få slippe, han. Så det har vært en blanda følelse å besøke han de siste åra; godt å se han, klemme og si ”nå må du huske jeg er veldig glad i deg” samtidig som ein ønsker det beste for sin gamle morfar – og det beste for han – ut fra sin egen vurdering – var å få slippe livet.

Ventetida er over. Med sorg, savn og en teskje glede sitter vi igjen med tanken på at morfar endelig er gjenforent med mormor. Det er faktisk en trøst når dagen omsider kom til oss, som i dag.

Himmelen har fått en ny beboer, en av de mest takknemlige og lengselsfulle. Hvil i fred kjære, kjære morfaren min!

Farsdagen neste helg blir dedikert min morfar, men min far, våre ungers far og svigerfar skal heller ikke bli glemt <3

Ett av de siste bildene – smiler tappert, men mest for fotografen

Fire genrasjoner, tatt sommeren 2011

De små kan få fram smilet hos de fleste, dette er fra da Espen var ca 3 år.

Morfar avtjente sin verneplikt som stram gardist. Det var nok både rart og flott for han å få et jentebarnebarn som meg som valgte den de militære linje…

Morfar ved min side da jeg gifta meg.

Mormor og morfar -nå er de endelig sammen igjen

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.