Lille Magnus den store

Espen bar Magnus til dåpen, akkurat som med Maria for to år siden.

Espen bar Magnus til dåpen, akkurat som med Maria for to år siden.

Over 14000 heter Magnus  i Norge. Men det finnes bare EN Magnus Olafsen 🙂 21. april fikk minstemann navnet sitt da han ble døpt i Bodin kirke. 

Et aldri så lite google-søk forteller at Magnus betyr «stor», navnet var på sitt mest populære i 2002 og er for tida på 4. plass på lista over guttenavn i Norge. Navnedagen er 16. april og på røverspråket er Magnus «momagognonusos» (!). Det var litt fun facts.

Da Espen blei født i 2004 hadde vi mange navn klar. Men ingen av dem passa lillegutt da han så dagens lys (utrulig nok, jeg trur egentlig ikke på sånt….men innså fort at de vi hadde på lista «passa» ikke…rare greier det der). Da Maria blei født i 2011 så hadde vi navnet mer eller mindre klart, og det derimot passa helt fint. Da vi fikk vite at vi ventet en gutt i 2013 var Espen helt bestemt; lillebror skulle hete Magnus – rimelig påvirka av mitt søskenbarn fra Oppdal som pga jobb hadde vært mange ganger på besøk hos oss. Og «store» Magnus er lett å like enten man er 9 eller 38 år, så det var kanskje ikke så rart at Espen ville at lillebror skulle få det samme flotte navnet som sin nye superhelt 😉

Både Ørjan og jeg er begge døpt, og det er helt naturlig at barna våre også skulle det. Sjøl har jeg vokst opp med søndagsskole og en kristen bestemor, uten at det har gjort til at vi «analyserer» eller forkynner Gods ord i hverdagen. Men vi synes likevel at kristendommen har mange fine grunnverdier; som f.eks de ti bud som er ett sett med veldig gode leveregler. Ikke så ulikt Kardemommebyloven i grunn; «du skal være snill og grei…osv». Derfor er det greit å lære barna å sette det gode i høysete i ramma av den religionen vi har her i Norge. Enkelt og greit.

Så sjøl om vi ikke løper ned dørstokken på kirka (men så blir man vel ikke målt på hvor mange ganger man er der), synes vi det var helt naturlig å ta våre barn inn i de samme tradisjonene siden vi sjøl er døpt, konfirmert og gift i kirka. Magnus´ dåp blei en veldig fin og koselig dag slik vi håpet. Intressant var det at av de 9 babyene som ble døpt var det vel kun vi som hadde «bare» en gu´mor og en gu´far, de fleste hadde fylt opp kvoten på 6. Og for all del, de om det – for noen er det helt rett. Men for oss er det et poeng å ha «kun» ett sett gu´foreldre. Det hadde vi til Espen og Maria også. For oss er gu´mor- og gu´far-rollen nære venner som ein har nære bånd til, som ofte er litt lik i måten å tenke på, som vi trives veldig godt i lag med og som vi utover det har lyst til å knytte en ekstra realasjon til. For oss er det å velge barnas gu´foreldre en viktig del av dåpen; og nå vil også Magnus ha to flotte personer i livet sitt som vil være der på en helt spesiell måte 🙂

Vi hadde dåpen heime med totalt 21 store og små. Noe trangt ble  det, men desto mer personlig nettopp fordi vi var heime hos oss sjøl. Maten bestod av heimelaga elggryte, villris og rundstykker. Kaffe og masse deeilige kaker til dessert. Dagen ble kjempefin, en dag vi vil minnes med glede. Takk til de rundt oss som gjorde den til det den ble 🙂

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.