Fotballmorro på Reipå-cup

Dreamteam InnstrandaSå kom den endelig; fotballcupen 9-åringen vår har sett fram til i månedsvis. Sammen med resten av laget, mamma, 2-åringen Maria og lillebror på 4 måneder, bar det avgårde for fotball og teltliv.

Med fullpakka bil satte vi kursen mot Reipå, halvanna times kjøring heimefra. Til tross for at det meste var pakka dagen før, blei det nå likevel litt stress på morran med de siste forberedelsene, frokost og bleieskift. Far i huset var på øvelse med Heimvernet så han var det ikke «mye hjelp i» 😉

Da vi var kommet halvveis spydde Maria stakkars, så da ar det stopp, vask og finne frem en pose tilfelle det skulle komme meir. Kunne ikke ta altfor lang pause heller da poden skulle ha første kamp allerede klokka 10. Så videre bar det, med barneskrik, sutring til sang og latter – det svinger fort hos dissa små. Men vi kom fram, og fikk en voldsom opptur da guttane med vilje og iver vant første kamp 14 – 0 (eller noe sånt…). Været var greit også; det kom kun litt duskregn på lørdagskvelden, vi klaga ikke så lenge det ikke blei vått inni teltet (been there, done that – og det er ikke fullt så artig…).

Etter avslutninga søndag dro vi heim igjen med fornøyde kids i baksete. Var vel rimelig fornøyd jeg også der jeg satt bak rattet på vei hjem igjen – for å dra på telttur med tre unger hvor den ene er en liten og trengende baby, den andre er en til tider sta og viljesterk lita frøken og den tredje er en 9 åring som også kan være litt «vond å vende» innimellom, så er det ingen tvil om at en aller helst skulle vært to om det…men alt går, og det var viktig for Espen å få dra på cup og være der hele tida (ikke kjøre opp og ned to dager på rad) for det er jo gjerne det som er «halve» cupen; å få spille kort og spise godteri i teltet til de andre, herje rundt, spille masse fotball, være med på det sosiale arragementet om kvelden og være seint oppe mens vi voksne slappa av med en velfortjent øl (syns vi sjøl da). Det er jo ofte litt mye fokus på de to minste, så det ville vært veldig trasig om Espen ikke fikk være med fordi at «mamma blei aleina med tre». Det hadde jeg ikke hjerte til, og denne gang var det vi som skulle følge Espen på hans aktivitet. Og morro var det, sjøl om det er helt greit at det er ett år til neste gang 🙂

Reipå cup

En tanke om “Fotballmorro på Reipå-cup

  1. Tilbaketråkk: Fantastisk babybackpackertur!! | ekte TURGLEDE

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.