Turgalskap!

Finkonakken20130722_3115Ja, så er vi vel spik spenna gær´ne da som tar med ungene på fjellturer. For ifølge enkelte bekymrede anonyme småbarnsmødre i avisa, så «ivaretar vi ikke barnas behov» på disse «egosentriske selvrealiseringsturene» våre. Det hele er jo faktisk tragikomisk, men mest av alt syns jeg ordentlig, ordentlig synd på dem som faktisk tror at vi setter babyenes liv i fare og at babyene ikke har det fint på tur. 

Litltind20130725_3196Men hvis det nå er «galskap» å ta med seg ungene på tur, uansett alder, så lever vi i en tristere verden enn jeg trodde. Når noen hevder vi ikke tenker på barnas beste, så blir jeg i grunn bare oppgitt, men heldigvis faller det på sin egen urimelighet for de aller, aller  fleste. Alle foreldre prioriterer naturlig nok barna sine høyest og gjør det de mener er best – og akkurat det endrer seg ikke sjøl om man ikke alle tar de samme valgene. Men når man så bombastisk fastslår at man faktisk setter ungene i fare, blir jeg faktisk ganske så forbanna! Hvem er så disse som så enkelt konkluderer på våre vegne? Er det de med et stikk av dårlig samvittighet? Turfolk kan det hvertfall ikke være, for de vet bedre.

Det startet med at lokalavisa tok kontakt for å bli med oss på tur, da vi er en gjeng som er langt over gjennomsnittet intressert i tur og reportasjen ser du her. I kjølevannet kom noen kritiske røster. Ikke ante vi at noen kunne trekke noe negativt ut av denne glad-saken, men vi tråkka vel enkelte på tærne da det kanskje ikke ble understreket godt nok at vi ikke ville kritisere de som ikke gjør de samme valgene som oss. Det falt oss faktisk ikke inn å be journalisten presisere det da det ikke var det artikkelen handlet om. Fokuset var natur, tur, aktivitet, opplevelser i skjønn forening med mor og baby – vår måte å tilbringe barselpermisjonen på og mulighetene for de som har lyst. Vi ønsket å nå frem til alle de som er nygjerrig, ikke alle de andre. Men det er nok disse som likevel har latt seg irritere, samt de som er totalmotstander av at babyer skal sitte i bæresele.

Litltind20130725_3197

Vi gir vel i grunn mest blaffen, ler litt oppgitt, for det faller jo på sin egen urimelighet. Men det som er skremmende er at noen faktisk går rundt og tror at vi ikke ivaretar babyenes behov og at de faktisk tror at naturen er en slags «fare» sådan…merkelig greier. Hva er galt med å ligge tett på mammabrystet, være ute i frisk luft, sprelle på et pledd i lyngen sammen med andre babyer, tulleleke med mamma i en amme/bleieskiftpause, bli sunget for mens vi går, unngå byens larm, nyte stillheten, osv, osv. Det er balsam for sjela, og babyene viser at de er glad og fornøyd. Noen bedre tilbakemelding kan vi ikke få. Dessuten er det ikke slik at vi ikke er på kafe eller «soser» hjemme, vi gjør det også, men siden vi har fri hele dagen så får vi tid til begge deler. Vi velger bare å være mest ute.

Litltind20130725_3193At alle ikke vil gjøre det samme som oss er helt greit, men vi vet det er mange som har lyst, vi har truffet flere. Det er DE vi prøver å appelere til og er grunnen til at vi sa ja da AN ringte og laga det vi mener var en fin artikkel om mulighetene vi alle har i permisjonen.

Ut av dette blogginnlegget skulle en kanskje tro vi har fått massiv kritikk. Det har vi ikke. Det er snakk om to eller tre innlegg i avisa og noen kommentarer på nettsaken. Men da kan det være flere med de samme tankene. Så vi sendte inn en liten oppklaring for å nå ut til spesielt disse. For ellers har vi fått supermasse god tilbakemelding, og det er veldig artig – og mest av alt håper vi at noen lar seg inspirere. For det har, er eller kommer aldri til å bli skadelig med masse frisk luft, aktivitet, naturopplevelser, mat i det fri og sosial omgang i Guds frie natur. Vår alles felles lekekasse, uFinkonakken20130722_3119ansett alder. Men så har ikke naturen polstring av skarpe kanter, EU-godkjent sand eller forsikring mot vann og vind da, så litt risiko er det vel. Men det er det også å gå ned trappa hjemme. Eller å kjøre bil. Tvert i mot er jeg faktisk mer konsentrert når jeg går på fjelltur med vår lille Magnus i sele enn når jeg er hjemme i mitt «trygge» hjem. Det tror jeg er helt naturlig.

Vil gjerne sitere an av de som har gitt sin støtte til Jannicke, ei av de andre fantastiske mødrene jeg tilbringer masse frisk luft sammen med :):

«Hva i allverden er det folk klarer å kritisere dere for? Kan egentlig ikke tenke meg noe bedre man kan gi ungene sine? Dette må jo være reine drømmen for både mor og barn. Frisk luft, nærhet til mor i selen og nye inntrykk for barnet, trim, sosialt, og en god dose med glede og godt humør for mor  NYT det sier jeg bare:)»

Litltind20130725_3194Jepp, det har vi tenkt å fortsette med!! Gjerne med enda flere på laget. På trilleturer til skogs, på korte eller lengre fjellturer. Noen slake, noen bratte. Håper og tror artikkelen har inspirert og motivert de vi ønska å nå fram til. Ikke de som er surmaga, de kan i grunn bare sitte heime 😉
På fjellturen til Finnkonakken her om dagen så hadde jeg med alle mine tre på 9 år, 2 år og 5 mnd. De hoppa fra stein til stein, vassa i vann, ble sølete på føttene, sov i meis og sele, fikk litt sjokolade og frukt underveis, spiste matpakka på toppen, kasta stein i det lille fiskevannet, spiste blåbær og multer, så storslått natur, klaska noen mygg og gjetta på  dyrebæsj, klatra i trær, ble fortalt historier for på vei opp/ned, osv, osv. Hvis alt det er galskap, så kall meg gal. Turgal!

Se flere blogginnlegg fra babybackpackerturen til Lofoten (her er nettstedet www.barnsteder.no sin versjon) og til noen av de andre babyturene HER.

I etterkant av dette blogginnlegget laget Avisa Nordland en oppfølgersak. Den kan leses HER.

En tanke om “Turgalskap!

  1. Tilbaketråkk: Fantastisk babybackpackertur!! | ekte TURGLEDE

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.