Mission completed!

De nye "eierene" og bestefar. TUSEN TAKK!!!

De nye «eierene» og bestefar. TUSEN TAKK!!!

De kom og de dro. I mellomtida var leikestua ferdig på 1-2-3!

Bokstavelig talt, for her har det gått unna. Henta foreldra mine rundt midnatt 7. august og allerede dagen etter var snekkeren (pappa), snekkerassistenten (meg) og barnevakten (mamma) klar for å gå løs på å lage leikestue til de tre håpefulle i Kongleveien 24.

Assistenten (det var jeg ja) syntes oppdraget hørtes overkommerlig ut, hvertfall i første omgang. Men snekkeren (pappa) skulle sjølvsagt ikke sette opp en sånn «enkel tynnbod som taket blåser av ved første høststorm». Så derfor har vi nå – 14 dager og X antall arbeidstimer senere ei leikestue som er vinterisolert i gulv, tak og vegger (like godt isolert som et bolighus), hjemmesnekra dør og vinduer,  lufteventil og veranda á la huset vårt med sittebenker på hver side. Vi mala to strøk innvendig og utvendig og fikk gulvbelegget på plass. Så nå er det bare for assistenten å børste støv av symaskinen å lage gardiner til herligheten. Kan jo komme godt med siden leikestua godt kan fungere som ei finfin «furtebu». Da skal ein hvertfall ikke bli kald eller våt, til tross for at det ikke er strøm eller vann der inne 😉

Må si det er grulig stas med ein handymann som pappa. Og ikke hvilken som helst handymann heller; min pappa er som du kanskje har skjønt av «den gamle skolen». Heldigvis. For her overlates ingenting til tilfeldighetene og alt skal gjøres skikkelig. Jobben gjøres effektivt og nøyaktig. Pausene er korte. Det er veldig gøy å få jobbe med pappa, tett på sånn som nå. Akkurat som da jeg som lita jente og var med pappa rundt på ulike byggeprosjekter; satt tålmodig ved siden av i arbeidsbilen og hørte på en kasett med Åge Aleksandersen og tygde hvit bugg eller rosa orbit. Spikra litt, laga elvebåt. Fant skyttertråd som ble til rare figurer. Spiste lunsj på en haug med plank. Fant noen unger i nærheten. Leika gjømsel i et uferdig bygg. Gode barndomsminner…..som nå kom fram på mange av turene fram og tilbake til XL-bygg de to siste ukene. Det slo meg også at sjøl om jeg er jente, 35 år yngre og har et heilt anna yrke enn han, så er vi likevel slående like når det kommer til arbeidsmetodikk. Det er jo stort sett bra, sjøl om det kanskje i dette prosjektet ble særs lite «fritid» på oss alle – vi brukte mye av tida på vårt «lille» prosjekt. Får likevel håpe at barnevakten (mamma) fikk glede av mye barnebarnkos og at snekkeren (pappa) fikk mye glede av å planlegging og gjennomføring av byggverket. Så får vi heller nyte ekstra late sommerdager neste år, med reker og hvitvin på brygga, når hytta vår etter planen skal stå ferdig. Sjøl om jeg forutser at snekkeren og assistenten også da kommer til å ha et aldri så lite prosjekt på gang. Bare for å ha noe å sysle med, liksom 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.