Fra Himmel til Helvete – og tilbake igjen…

Foto: Forsvarets spesialstyrker

Etter to uker på militærøvelse i nord var det godt å komme hjem til familien – ekstremt takknemlig for å i det hele tatt ha en…

Så ble årets store vinterøvelse anderledes enn det den skulle. Herculesflyet med fem flotte kollegaer, døde i fjellene og vi satt lamslått tilbake. Selv kjente jeg Bjørn, og flere av de jeg jobbet med på øvelsen kjente flere av de andre ombord….ikke så rart, for Forsvaret og Luftforsvaret er blitt så lite; nærmest som en famile hvor alle kjenner alle. At vi nå er så små kjennes også godt, spesielt i en situasjon som dette hvor samholdet og vennskap står sterkt. Full av imponasje er jeg over de som var med i leitearbeidet i et ekstremvær og gjorde alt de kunne og langt mer, for å finne «sine» og «våre». For oss som satt trygt innendørs under øvelsen ble det en tomhet vi alle kjente på… Hjelpesløshet….

Da man innså at vi hadde et savnet fly, tente den flotte stabspresten vår et lilla lys i operasjonssenteret der vi satt og sa noen fine ord om håp. Lyset brant natt som dag. Da man skjønte at det ikke lenger var noe håp, ble det lilla lyset byttet ut med ett  stormlys, og deretter fem levende lys for å minnes hver og en av dem. Noen ord. Sterke og fine ord. Betydningsfulle ord. En sterk minnemarkering ble også arrangert på Evenes og vi som var lokalisert andre steder under øvelsen fikk mulighet til å «delta» via direkteoverføring til kinosalen på Bardufoss. Med Kleenex i den ene hånda og kaffe i den andre var det en fin mulighet for å samles. Godt og vondt på samme tid. Det samme syntes nok kollegaer i det nasjonale hovedkvarteret hjemme på Reitan og de stridende avdelingene i skogen i øvingsområdet, da alle hadde sine markeringer og såkalt stridspause for å hedre falne kamerater.

Heldigvis er vi mennesker også skrudd sammen slik at vi prøver å finne styrke i noe eller noen når man ikke har det så bra. Man vil opp igjen, man har et overlevelsesinnstinkt. Kanskje har forsvarsfolk litt ekstra av akkurat det? Jeg velger å tro det. På øvelsen deltok over 16 000 fra 14 nasjoner, og det ble viktig å sørge for at de alle fikk en så sikker øvelse som overhode mulig selv om det alltid vil være risiko i alt vi er involvert i – hos oss i Forsvaret, på lik linje som ellers i samfunnet.

Så gråt ble latter, og gråt igjen. Spesielt da det var et stille øyeblikk i «ops´en» og vi hørte Laleh med «Some die young» på radioen i bakgrunnen. Sjefen vår skrudde opp volumet  og da refrenget kom; «Some die young. You better hold on» stirret jeg  i dataskjermen så hardt jeg bare kunne mens tårene trillet…tankene fløy meg avgårde med et Herculesfly til Kebnekaise hvor Bjørn og de andre var.    Er.     Og tankene fløy meg videre til familiene deres.      Videre til min egen familie….ekstremt takknemelig for at jeg var så heldig at jeg faktisk snart skulle få dra hjem til dem. Ekstremt takknemelig for å i det hele tatt ha en familie….

Når noe tragisk som dette skjer er det likevel veldig godt å være sammen med forsvarsfamilien. Vi har alle en genuin tro på det vi driver med. «Konge, Folk og Fedreland» heter det. Ja, sånn er det faktisk; ingen av oss er «intressert» i krig, men vi vet at militær makt noen ganger kan være nødvendig. Vi er villig til å krige for fred. Og da trengs det øving. Cold Response er en viktig del av dette. Likevel blir ulykker som dette ufattelig og meningsløse, og alle sitter vi igjen følelsen av utilstrekkelighet og utallige spørsmål om «hvorfor»….

Mine tanker er hos familiene og jeg håper virkelig de klarer seg gjennom den bunnløse sorgen de bærer. Håper og tror at våre døde venner og kollegaer passer på og holder en varm og god hånd over sine nærmeste inntil de møtes igjen. De vil alltid bli husket.

«For våre kamerater» – R. I. P.

Les mer og se bilder på Forsvarets hjemmeside om øvelsen.

2 THOUGHTS ON “FRA HIMMEL TIL HELVETE – OG TILBAKE IGJEN…”

2 tanker om “Fra Himmel til Helvete – og tilbake igjen…

  1. ….og tårene mine triller mens jeg leser Hanne…du skriver det så godt !

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.